Begrepet "ildfast" definerer en gruppe materialer, som tåler høye temperaturer. Vanligvis anses ikke-metalliske materialer som utsettes for miljøer over 1.000 F som ildfaste. Ildfaste materialer har et bredt spekter av bruksområder, fra rakettoppskytingsplattformer til industrielle ovner. Stålindustrien er imidlertid den største forbrukeren og bruker nesten 70 prosent av alle ildfaste materialer som produseres hvert år. Et ildfast materiale må være stabilt fysisk og kjemisk til enhver tid, spesielt når det utsettes for høye temperaturer. Evne til å motstå termiske støt, effektivitet av termisk ekspansjon og å holde seg kjemisk inert til enhver tid er de mest definerende egenskapene til ildfaste materialer.
Klassifisering av ildfaste materialer
Klassifisering av ildfaste materialer er basert på deres kjemiske sammensetning. Det er tre hovedkategorier basert på denne klassifiseringen:
SURE ILDSTOFFER: De er vanligvis laget av alumina og silika. Sure ildfaste materialer påvirkes ikke av syrer, men basiske materialer kan lett påvirke dem. Brannstein er det vanligste eksemplet i denne kategorien.
GRUNNLEGGENDE ILDSTOFFER: De er vanligvis laget av magnesia. Basiske ildfaste materialer påvirkes ikke av basiske materialer, men sure materialer kan lett påvirke dem. De brukes mest som foringsmateriale i industrielle ovner.
NØYTRALE ILDSTOFFER: De er vanligvis laget av krom. Nøytrale ildfaste materialer påvirkes ikke av syrer eller basisk. Kromkarbon er det vanligste eksemplet på denne kategorien.
Sammensetning av ildfaste materialer
Det er også mulig å kategorisere ildfaste materialer etter deres fremstillingsmetode og former. En annen vanlig kategoriseringsteknikk er basert på fusjonstemperaturer. For eksempel kan Zirconia lett stå mot 2.000 C. På den annen side kan brannmurstein (ildfast murstein) bare tåle opptil 1.580 C. Ildfaste materialer består av forskjellige formler i henhold til deres bruksområder, men som vi nevnte ovenfor, er det å holde seg stabilt under høye temperaturer et fellestrekk for dem alle.
